Wolfgang Borchert ble født 20. mai 1921 i Hamburg, Tyskland. Han har både arbeidet som bokhandler og skuespiller, men det å skrive forskjellige typer verker som dikt, skuespill og noveller var det han virkelig fikk sansen for. I svært ung alder ble han alvorlig syk, og ble bundet til sengen. Men han stoppet ikke av den grunn. Borchert fikk derimot en form for inspirasjon av sykdommen, som gjorde ham til tider til en virkelig dyp dikter og forfatter.
Desverre tok sykdommen over, og han døde bare 26 år gammel, dagen før premieren på hans anerkjente teaterstykke " Draußen vor der Tür".
«Visst sover rottene om natten» er en ganske kortskrevet novelle som jeg har hentet fra en novellesamling kalt "Tyskland forteller". Handlingen tar plass under den andre verdenskrig, hvor den vesle gutten Jürgen på ni år sitter i ruinene av en bombet by i nettopp Tyskland som er landet vi valgte til prosjektet. Huset hans er selvfølgelig også bombet, hvor da hans lillebror ble drept og begravd under betong og murstein nede i kjelleren, som familien brukte som tilfluktssted. Jürgen har fått streng beskjed om å vokte «gravplassen» til sin kjære bror både natt og dag slik at ikke rotter skal begynne å spise på liket. Fordi det var det læreren hans hadde sagt, at rotter spiser døde mennesker, det er det de lever av. Alt Jürgen er utstyrt med er en lang stokk for å jage vekk disse «monstrene» med.
Plutselig dukker det opp en gammel mann. Han lurer på hva det er Jürgen vokter, men det vil han først ikke fortelle. En fortrolig samtale starter mellom dem, hvor mannen blandt annet forteller om alle kaninene han har hjemme hos seg, og om Jürgen vil overta en. Jürgen vil så gjerne, men han har jo ikke tid til å ta seg av kaninen. Til slutt innrømmer Jürgen for den gamle mannen hva han vokter, nemlig lillebroren. Mannen synes synd på den denne stakkars gutten og forteller en hvit løgn, at rottene sover om natten, og at han derfor slipper å sitte vakt når det mørknes ute. Jürgen er først skeptisk, men blir overbevist og ikke minst glad når den gamle mannen sier han skal følge han hjem når det blir mørkt. Da skal han kanskje få velge seg en hvit kanin.
Denne novellen er en skildring om et barns sterke kjærlighet og omsorg for sin døde bror, selv under vanskelige situasjoner som krig og elendighet. Men den handler også om at livet må gå videre, at det også finnes håp i tragiske stunder. At sorg etterhvert må prøve å bli erstattet av glede, noe denne hvite kaninen er et fint symbol på.
Siden denne novellen ikke hadde noen spesiell sammenheng med kulturen i Tyskland som jeg har jobbet med i prosjektet, spesifikt da skolesystemet, blir det svært vanskelig å sammenligne disse to. Dette kan være fordi denne novellen ikke fortalte noe spesifikt om verken kulturen eller om Tyskland generelt.
