tirsdag 10. juni 2008

DET ER SOMMER...



når jeg våkner til fuglesang

når sola steker på kroppen

når jeg har fregner på nesen

når det lukter godt når det regner

når himmelen er blå

når jeg går barbeint i gresset

når lukten av grillmat siver inn i neseborene

når måsen verper og skriker

når det er speilblankt på sjøen

når jeg tar et kveldsbad fra brygga

når det lukter myggolje på stille kvelder

når jeg spiser kremis på moloen

når pappa klipper plenen

når jeg har tid til å lese hele bokhylla på ei uke

når jeg plukker ville markblomster

når det lukter sjø og tang i den milde sommervinden

når jeg har null bekymringer

fredag 23. mai 2008

Sommer'n kommer



Nå er sommer'n like rundt hjørnet! Sola blir bare varmere, skog og hage blir bare grønnere og netterne blir bare lysere. Tiden går så utrolig fort! Nå er det bare under en måned igjen til vi alle sammen med god samvittighet kan ta en åtteukers velfortjent forhåpentligvis solfylt sommerferie.



MEN det gjennstår enda litt arbeid for oss skolbenkslitere. Hele tentamenshaugen er endelig unnagjort, men nå er det eksamene som står for tur...pugg, pugg og atter pugg!



Lykke til alle sammen!



Psst! Mens du venter på at ferien skal begynne kan du tralle litt på denne sangen som definitivt vil få deg i sommerstemning:-)



Å ligge på et svaberg og bare være til
Og kjenne solen varme i en luft som er så mild
Det er hva jeg kaller en smak
Av honning
Å vite at man ikke har behov for noen ting
Nei bare kjenne gleden for alt som er omkring
Det er hva jeg kaller en smak
Av honning



"Delillos"


Etiske retningslinjer ved internettbruk


Internett er et verdensomspennende datanettverk og har omfattende anvendelser og er et viktig hjelpemiddel for informasjonsspredning, kommunikasjon, handel, og forvaltning.
Internettet er blitt bare mer og mer viktig i hverdagen vår, både i skolen, på jobben og hjemme. Man kan bruke det til nesten hva det måtte være og i de fleste sammenhenger, enten man for eksempel skal betale regninger, shoppe klær, opprette seg en nettside eller en blogg, spille tusenvis av gratis spill eller bestille en reise. Men en annen og rimelig stor del av internettet er kommunikasjon. Hvor chatterom, forumer og andre nettsteder blir flittig brukt for å kommunisere med hverandre. Både på etiske og dessverre uetiske vis. Jeg har tenkt å diskutere etiske retningslinjer ved internettbruk. Jeg har da for diskusjonen min tatt utgangspunkt i de to kanskje mest kjente nettsteder for ungdom i dag, verden over, nemlig Facebook og MSN. Jeg valgte disse to nettverkene fordi dette er steder jeg har kjennskap til og har innsyn, og jeg er bruker hos dem begge. Jeg skal drøft hvordan jeg mener disse retningslinjene overholdes i de to utvalgte nettverkene mine og hvilke konsekvenser det kan få om de ikke gjør det.

Facebook er et amerikansk engelskspråkelig nettsamfunn opprinnelig laget for universitetsstudenter og ansatte i USA, men har siden spredt seg til andre bruksområder, inkludert venner, skoler og geografiske områder. Nettsamfunnet har mer enn 66 millioner aktive brukere på verdensbasis, og anslåtte 1 071 960 norske brukere per februar 2008 (søk gjort med facebooks eget annonseverktøy).
På Facebook opretter brukeren en profil hvor man kan legge ut informasjon om seg selv som for eksempel interesser, telefonnummer og e-mail adresse. Både fornavn og etternavn blir som regel brukt, slik at det er rimelig enkelt å bruke søkemotoren for å finne personer, og alle kan dermed se at man er bruker på facebook. Og da er allerede den første av de tolv nettreglene for barn og voksne brutt, om å aldri oppgi etternavn, adresse, bosted, telefonnummer og hvilken skole du går på. Men Facebook er etter min mening ikke den verste på sikkerhet, for man kan med diverse innstillinger låse og sperre profilen for andre, samt fjerne navnet ditt fra søkemotoren. Andre fordeler med facebook er at du kan logge deg inn og oppsøke venner og familie og gamle kjente, gjennom bestemte grupper. Du kan selv velge hvem du vil være venn med, og hvilken info du vil legge ut.

Noe som er svært populært er å legge ut bilder og videoer på facebook. Det gjør jeg også, og jeg må innrømme at jeg ikke alltid spør om klarsignal fra personene på bildene før jeg legger dem ut. Men selvfølgelig fjerner jeg dem hvis noen ber om det. Men det er det ikke alle som gjør, for noen bruker faktisk facebook for å henge ut personer og vips så kan det utvikle seg til en ond sirkel med grov mobbing. Man hører jo om personer som blir utsatt for så grov mobbing at de faktisk begår selvmord.
En annen selvfølgelig mindre alvorlig ulempe er at man mister copyright på alt som blir lagt ut på facebook slik at hvem som helst kan kopiere. De fleste arbeidsgivere bruker i dag nettet, og deriblant facebook for å finne informasjon om eventuelle jobbsøkere. Hvor for eksempel arbeidsgiver kan komme over upassende bilder og videoer av uheldige arbeidstakere.
Selvet firmaet Facebook har selvfølgelig også åpen tilgang på alt som legges ut, og kan i utgangspunktet gjøre hva de vil med denne informasjonen, som for eksempel å selge informsjon og bilder til andre selskaper. Kanskje dukker det opp bildet av en i en eller annen reklamekampanje. Men om de faktisk gjør dette er en annen sak.

Msn er et direktemeldingsnettverk laget og driftet av amerikanske Microsoft. Nettverket brukes til direkte kommunikasjon mellom to eller flere brukere. Mange vil kanskje si at Msn er noe sikrere enn Facebook, og det er det jo i grunn også, fordi samtalene foregår gjennom private samtaleluker, hvor veksling av informasjon og bilder skjer mer privat. Men også her må man være forsiktig med å gi ut for mye informasjon. Det er svært lett å bli lurt, ved at for eksempel msn kontakter gir seg ut for å være andre enn de egentlig er. Særlig barn og unge er ekstra naive, og tror kanskje de prater med en jevngammel person, når det egentlig er en pedofil mann i 60 årene. Da tror jeg det er lurt å lese gjennom nettreglene hvis man er usikker eller redd. Men det er så klart ikke bare upålitelige folk å finne på internett. Mange har stiftet gode vennskap og til og med funnet den store kjærligheten her.
En annen ting med msn er at en god del mobbing foregår også her. Man er mer «tøff i trynet» når man snakker kun til en pcskjerm, og det kan også her utvikle seg mobbing av verste sort. Det blir ført logg over samtaler som bare med noen få tast kan legges ut offentlig på internettet. Det har vært flere slike tilfeller på særlig ungdomsskoler rundt omkring, hvor både lærere og foreldre har vært vært nødt til å innblande seg for å prøve å få en stopper på mobbingen.

Det er uansett alltid sunn fornuft å forsøke og begrense informasjonen man legger ut og deler på Facebook og Msn. Hvor en gylden regel er at man aldri bør legge ut mer informasjon på disse nettstedene, enn du ville delt med en totalt fremmed person. Det er viktig å tenke i gjennom to ganger før man legger ut info og bilder av seg selv og andre. For det kan som sagt få konsekvenser.
For som det står i nettregler for barn og voksne; « Bruker du hodet, så kan internett være en fantastisk port som åpnes ut mot verden. Vær smart på nett, så får du mange spennende og fine opplevelser fremover!
Kilder:

mandag 19. mai 2008

Sosialøkonomisk forhold mellom samer og majoriteten av den norske befolkning


http://www.ssb.no/emner/00/00/20/nos_samer/nos_d384/tab/tab-36.html
Som vi helt klart ser på linken ovenfor er det en ganske stor forskjell på lønnsinntekten mellom samene og den samlede norske befolkning. Gjennomsnittslønna for en nordmann boende utenfor SUF- området er 196 200 kr, mens lønna til en same bare er på 147 500 kr. Samene får også utbetalt mer trygder som barnetrygd, pensjon, sosialhjelp og bostøtte enn gjennomsnittsnordmannen. Hvorfor er det slik?
Det er ikke vanskelig å tenke seg til hvorfor samene gjennomsnittlig tjener mindre, nemlig på grunn av det rimelig lave utdanningsnivået. For med lav utdannelse, følger som oftest lav lønn. Det er kun en liten andel på 16,3 % av den samiske befolkningen som har høyere utdanning. Og det er ikke akkurat et høyt tall.

Fra 1850 ble samene utsatt for en hard fornorskningspolitikk, både som følge av den rådende ideologien, sosialdarwinismen, nasjonalisme og kollektivisme Samene skulle bli norske og lære norsk, og fra slutten av 1800-tallet helt frem til 1970-årene, var det forbudt å benytte seg av det samiske språket i skolen. Undervisningsspråket for de samiske elevene var totalt fremmed, i tillegg til at selve undervisningen var uklar, i forhold til å ikke kunne gi brukbar kunnskap til de samiske barna. Elevene fikk på grunn av denne ødeleggende fornorskningspolitikken både dårlige forutsetninger, motivasjon og selvtillit for å ta noen høyere utdanning. Hvor samfunnets nedprioteringer av samisk kultur har skyld i den lave utdanningen for det samiske folket.

Grunnen til de store utbetalinger av trygder til det samiske folk er heller ikke vanskelig å tenke seg til. I SUF- området er hver fjerde person over 60 år, på grunn av at de unge samene heller vil utforske resten av landet, samt skaffe seg en real utdannelse. Derfor vil det jo være helt logiskt at det samiske folk har større utbetalinger av trygder.
Samene er et folk som forholder seg til gamle levemåter og tradisjoner, og tar sjeldent i bruk moderne redskaper i arbeidet sitt. En stor del av det samiske folk er selvstendig næringsdrivende, hvor det først og fremst går i reindrift, fisking, jakting og jordbruk. Tungt fysisk arbeid sliter og tærer på kroppen. Hvor da resultatet blir å gå av tidligere med pensjon.

Informasjonsteknologi og andre kulturer - Et prosjekt


Vi fikk i oppgave å finne informasjon om en kultur i et annet land ved hjelp av internett. Vi skulle også ved hjelp av kommunikasjonselementer på internett finne mer ut om hvordan mennesker som er en del av den kulturen opplever sin hverdag. Det kunne være snakk om mail, MSN, Facebook eller annet vi skulle ta i bruk for å få til denne kommunikasjonen. Det vi fant ut skulle skrives som en tekst og presenteres muntlig i klassen med digitale verktøy som powerpoint/ blogg.
Jeg og Ingvild valgte å finne informasjon om skolesystemet i Tyskland.


Skoleplikten i Tyskland begynner det året barnet fyller 6 år, og varer fra da det er 9- 12 år. De første fire eller seks årene går man på grunnskolen, dette heter på tysk Grundschule. Etter grunnskolen
kan man velge mellom tre forskjellige retninger: Hauptschule, Realschule og Gymnasium.

Hauptschule
i Hauptschule dvs hovedskolen, går elevene på skolen fram til niende eller tiende klasse. For å gå videre til yrkesskole( Berufsschule) må man ha eksamen som på tysk betyr (Hauptschulabschuluss).
Ved yrkesskolen kombineres praksis i en bedrift og kan sammenlignes med læringordningen i norge. En typisk yrkesfaglig utdannelse tar to eller tre år.

Realschule
En realschule er en mellomting mellom et gymnasium og en yrkesskole. Her går man frem til tiende klasse og deretter kan man ta en teknisk utdannelse, eller i noen tilfeller gå over til gymansiet. Dette krever forøvrig en opptaksprøve.
Frem til 1964 ble realskolene kalt middelsskoler som på tysk betyr Mittelschulen.

Gesamtschule
på midten av 1960- tallet åpnet en ny type skole, fellesskolen. Denne skoletypen er en blanding av de tre andre tradisjonelle typene. Her kan elevene ta både Abitur og yrkesrettende utdannelser.
Konseptet med fellesskoler slo aldri helt igjennom, i dag er det bare 700 av 1900 tyske skoler av denne typen.

Gymnasium
Elevene begynner som regel på gymnasiet i 5. klasse, og fortsetter etter å ha avsluttet 10. klasse. For å komme inn på tyske universiteter må man ha avsluttende eksamen fra et gymnasium. Denne eksamenen kalles Abitur. Elevene kan da ta Abitur etter tolvte eller trettende skoleår.
Tradisjonelt har det vært tre hovedtyper tyske gymnasier. Det første er:
Humanistiske gymnasier og der blir det lagt vekt på klassiske språk som for eksempel latin og gresk.
Nyspråklige Gymnasier der elevene lærer moderne språk som engelsk og fransk.
Matematisk- naturvitenskapelige gymnasier hvor elevene fordyper seg i matematikk og realfag.
Mange delstater har også spesielle former for gymnasier som musikkgymnas og idrettsgymnas slik som vi har i Norge.
Skoledagen varer fra ca 07- 08 om morgenen til 14-15 om dagen. Med en lengre «Mittagspause» mellom timene.
Det er vanlig og ta mellom 7 og 10 fag. De obligatoriske fagene er: tysk og engelsk, fra 10. klasse: latin, fransk eller et annet fremmedspråk, naturfag( kjemi, fysikk), matte, geografi og biologi, gym, musikk eller forming.

Forholdet mellom lærer og student er preget av mer autoritet og høflighet enn det er i andre land. Man tiltaler læreren på en formell måte og sier alltid «Sie», som på norsk betyr de eller dem. Det blir tatt som en stor fornærmelse hvis en elev sier «du» til en lærer.
Skolestart varierer veldig i tyskland etter hvilken kommune man bor i. Generelt er skoleåret delt opp i to terminer:
1. termin fra august/ september til januar, er kun avbrutt av to ukers høstferie i oktober og en ukes juleferie og to ukers påskeferie i april og desember.
2. termin fra januar til juni kun etterfulgt av 6 ukers sommerferie.
Elevenes synspunkter
Etter hva vi har fått inntrykk av, var elevene vi snakket med godt fornøyd med skolesystemet deres. De synes det er bra å ha et godt utvalg av forskjellige typer skoler når de er ferdig med grunnskolen. Men de har også fått inntrykk av at tyske skoler er litt strengere enn andre skoler, og at de har mer fagstoff som må gjennomgås over en kortere periode.

Konklusjon
Det vi lærte gjennom dette prosjektet i vårt tilfelle var at det ikke alltid er like lett å få kontakt med omverden. Selv om man har svært gode kommunikasjons muligheter i dag, som før nevnt facebook, nettforumer, MSN og E- mail behøver det ikke være like enkelt å få svar. Noen tar seg kanskje ikke tid til å svare, mens andre synes det er kjempe interessant å prate med andre mennesker fra andre kulturer.
Vi mener at den informasjonen vi fant på internett stemmer godt overens med den vi fikk via de tyske skoleelevene, fordi begge kildene var omtrent like og informasjonssamlingene fra internett og kommunikasjon fungerte fint både samlet og hver for seg, siden begge var svært pålitelige.

Kilder:

søndag 18. mai 2008

Tungtvann - 2 Uka


Vi fikk i oppgave å analysere en musikkvideo fra 2000- tallet.Valget falt selvfølgelig på vår kjente og kjære hiphop gruppe fra Bodø, nemlig Tungtvann med hitsingelen 2 Uka.

Tungtvann er en norsk hip hop-gruppe med røtter i Nordland. Gruppen består av «Jørg-1» (Jørgen Nordeng) som kommer fra Ørnes og «Poppa Lars» (Lars Sandness) som er fra Harstad. Et tredje medlem inkluderes også i konserter, «Jan Steigen» (Håvard Jenssen) fra Steigen. Gruppen har gitt ut fire album, samt noen EPer og mixtapes. Gruppen slo igjennom med Reinspikka Hiphop EP som solgte ut tre opplag før debutskiva Nord og Ned markerte det endelige gjennombruddet. For albumet vant de Alarmprisen 2001 i klassen hip hop, og låten «Ubudne gjæsta» ble kåret til årets låt under samme utdeling. Tungtvann var første norske gruppe til å rappe på dialekt på album. Har også et ett samarbeid med Bodø reggae-bandet Manna. Under Alarmprisen 2007 vant bandet klassen video for «2 uka».
Flere morsomme innslag har sett dagens lys i musikknorge gjennom Tungtvann; Busta Ofte, Raggabalder, Skillsmisse Baren med flere. Før Jan Steigen trådte til som sidekick, var det «Poppa Lars»’ egen lillebror som assisterte «Jørg-1» på scenen. Dette skulle egentlig være et engangsforetak på debutopptreden til Tungtvann på Arctic Beatdown’99 i Harstad, men han endte som fast «konsertmedlem» frem til sommeren 2001.
Bandet offentiligjorde at de vil oppløses 15. april 2007 etter en turne med samleplaten 96%.
Målgruppen artisten henvender seg til er ungdom fordi mange av tekstene er slik at ungdommene kan kjenne seg i og tar opp aktuelle temaer i dagens samfunn.
Sangteksten handler om en mann som tilfeldigvis kommer over en avis hvor det står en artikkel om en kvinne som står fram og forteller om sitt liv som hiv/aids- smittet. Han kjenner henne igjen på bildet, som ei han trolig har hatt et seksuelt forhold til, fordi sangteksten handler videre om mannens redsel for at han eventuelt skal ha blitt smittet av denne grusomme sykdommen. Den skildrer hans redsel for hva som kanskje venter etter å ha fått svar på testen, som nemlig tar 2 uker.
Filmen er ikke klipt så raskt, men ofte. Den er nesten bare klipt slik at vi først ser noe et stykke unna og så veldig nært. Det er brukt mye datagrafikk. Som for eksempel når ho jenta han leser om kommer ut av avisa, og når han drar opp på klippen. Stort sett er det brukt datagrafikk i bakgrunnen, også fargene er lagt på senere. Der er brukt bare mørke farger, som svart, grått og rødt. Han det handler om i musikkvideoen tror han skal kom til helvete, så det er ganske naturlig å bruke disse fargene. En bildesekvens som kan virke støtende og provoserende er måten de fremstiller jenta på. Den måten hun blir fremtsilt på som aid/hiv rammed kan virke krenkende for de som faktisk har det. Hun ser ut som en zombie og viser klart ved bruk av sminke og datagrafikk at hun ligner på et lik.

Av musikken, historien og de filmtekniske grepene syns vi at historien helt klart står i sentrum, og historien kommer klart frem i teksten og videoen. Historien dreier seg om et alvorlig tema. Men musikken og de filmtekniske grepene gjør historien mer levende og forsterker inntrykket.
De bruker virkemidler som likiste og likbil, helvete og mennesker som ser alvorlig syke ut.
Hiv/aids kan ramme alle, uansett kjønn. Og det virker som om de har prøvd å få det fram i musikk videoen, det kan vi se med at ”zombiene” både er menn og kvinner.
Når vi først hørte sangen, tenkte vi først ikke over hva den handlet om, men at den var en kul sang med fengende melodi. Men etter å ha lest teksten og studert videoen så vi at det lå et ganske alvorlig tema bak melodien. Vi oppfattet videoen og teksten på en helt annen måte og er ikke det samme kule låten, men en video med et sterkt budskap. Musikkviedoen er laget bra fordi den gir et støkk i oss fordi den skremmer oss til å ikke vil komme i den situasjonen som hovedpersonen befinner seg i.
Vi syns at den har de kvalitenene som vi forventer av en video fordi den har en tilknyttning til teksten og man ser sammenhengen mellom teksten og videoen.
Det som gir sterkest inntrykk er hvordan de har framstilt aids/hiv syke personer og tror at de har framstilt dem på en annen måte enn de egentlig ser ut for å kanskje gjøre det litt mer skremmende.

Temaet i musikkvideoen mener vi er tidløst, fordi hiv/ aids er et aktuelt tema som både har vært, er og kommer til å være. Men selve videoen mener vi derimot ikke er så tidløst fordi teknologien forandrer seg raskt, og nye metoder å lage musikkvideo på vil bli oppdaget med tiden. Selv om videoen har mottatt gode kritikker og alarmpris, tror vi ikke at den vil bli en såkalt klassiker, en video som vil bli husket om noen tiår av neste generasjon. Men vi er selvfølgelig stolt av den, og vi blir nok å huske den som en de bedre norske musikkvideoer i lang tid framover.
Kilder:

Faget Kommunikasjon og Kultur

Da jeg skulle velge programfag i fjor høst, hadde jeg allerede bestemt meg for at jeg ville ta fagene engelsk og biologi. Og siden jeg aldeles ikke ser på meg selv som et teoretisk geni, bestemte jeg meg for å velge et fag som ville interessere meg mer innenfor programområdet språkfag. Og da ble valget enkelt, nemlig Kommunikasjon og Kultur, selv om jeg hadde lite peiling på hva faget egentlig dreide seg om. Det hørtes spennende ut, og skilte seg litt ut blant de andre fagene jeg hadde å velge mellom.
Etter å ha smakt litt på ordene «Kommunikasjon og Kultur» tenkte jeg, som sikkert mange andre, at dette faget ville i hovedsak omhandle andre land og kulturer over hele verden. Men der tok jeg kraftig feil, for vi har lært så mye mer enn det!

Som det står i læreplanen har vi jobbet en god del med hva som ligger i begrepene kultur og kommunikasjon,og lært å bruke disse til å diskutere hvordan vi for eksempel oppfatter andre kulturer, samt å kommunisere muntlig, skriftlig og uten ord. For kommunikasjon er ikke bare en direkte samtale mellom personer. Kommunikasjon er også holdninger, klær og kroppsspråk. Dette med ikke- verbal kommunikasjon fikk vi en artig, liten oppgave om, hvor vi skulle gå en dag med klær vi aldeles ikke bruker til vanlig for så å se hvilke reaksjoner vi fikk, og hvilke signaler vi sendte ut.
Vi har også lært mye om bildeanalyse, samt symboler ved bruk av farger, linjer og former hvor vi har studert diverse kjente kunstverk som Mona-Lisa, Skrik og Guernica.
Til min store fornøyelse har vi sett en del film relatert til faget, som vi både har diskutert, gjort oppgaver til og analysert.
Vi lært om urfolk og etnoturisme, hvor vi har diskutert om vi synes at folk som lever helt isolert , bør få være i fred fra omverdenen, eller om de bør bli kontaktet og sivilisert.
Noen av de andre mange temaer vi har vært innom er; «å se og å betrakte», politikk, hvilken kontekst kommunikasjonen er satt i, kunstnere, forskjellige subkulturer, sosioøkonomiske forhold, kunsthistorie, julenisser og mye mye mer!

Det er ikke noen lærebok i faget, noe som er helt nytt for meg, hvor det teoretiske fagstoffet har
bestått av kopierte artikler og tekster relatert til faget og lærerplanens kompetansemål.
Vår faglærer har valgt ut spennende emner, prosjekter og arbeidsmåter for oss, hvor vi blant annet har brukt mye pc, Internett og blogging i undervisningen.

Jeg er godt fornøyd med faget og synes det er interessant. Faget skiller seg ut ved at det er mer muntlig med mange diskusjoner. Og er man interessert i ja nettopp, kommunikasjon og kultur, er dette et fag man ikke vil angre på å velge!